Om musikk, Bob Dylan og polsk mat med Roy Einar Dreng.

 „(...) Bob Dylans tekster er min bibel (...)” - Roy Einar Dreng.

Roy Einar Dreng.

Magdalena Kalwak (KulTur): Du har vært musikalsk knyttet til Polen i åtte år nå. Når begynte denne fjord dansen med landet ved elven Wisla?

Roy Einar Dreng: For 9 - 10 år siden var jeg innom en musikk pub i Gdansk. Hvor jeg kom i prat med eieren. Hun spurte om jeg ville spille noen låter for henne.

En måneds tid etterpå lå det en invitasjon til å spille konsert i musikkpuben hennes. Jeg takket „ja” siden jeg ikke tidligere hadde spilt i Polen og ville ta utfordring med et nytt publikum.

Det ble en suksess og i salen satt det kunstnere som likte det de hørte og jeg ble invitert til Gdansk for å åpne en kunst utstilling.

Etterhvert kom det flere spillejobber og også en manager Ewa Anna Liguz som jeg har samarbeidet med siden og som er den jeg kan takke for at jeg fortsatt turnerer i Polen.

Magdalena: Gdansk er en deilig by, så det må være spennende å spille der. Hvor mange tanker, minner og erfaringer legger du inn i arbeidet ditt? Er det mer Polen eller kanskje Norge?

Roy Einar: Menneske møter, steder, følelser og inspirasjon betyr mye for mine tekster.

Kunst betyr mye.

Det er klart at reise og turne, urbane opplevelser og menneske møter gir tekster så i alt dette spiller Polen inn.

Jeg bruker mye barndomsminner og natur som inspirasjon.

Jeg bruker natta som inspirator for da kommer alt mye nærmere.

Kan si Polen har en del av grunnlaget for mitt arbeid.

Vi har også tenkt mye på Polen når det gjelder jobb og markedsføring.

Med polsk manager er det helt naturlig og etterspørselen har vært god så ja, veldig mye handler om Polen.

Magdalena: Ja, du har rett. Du deler livet ditt mellom to land. Hvilket drømmer du oftest om?

Roy Einar: Jeg drømmer om norsk natur med dager og netter langs norske elver siden jeg er lidenskapelig fluefisker og friluftsmann.

Der henter jeg inspirasjon til sanger. Jeg skriver nødvendigvis ikke så mye der, men det er heller påfyll.

Polen er det landet jeg har størst kunstnerisk tilknytning til.

Jeg kan gledes og se tilbake på møter med mange gode mennesker på konsertene mine.

Jeg føler stor takknemlighet overfor alle som tar seg tid til å komme og ekstra hyggelig med de som har lyst til å snakke med meg etter konserter.

De gode menneskemøtene i Polen kan jeg ofte tenke tilbake på.

Bildet laget av Linda Cartidge.

Magdalena: Polsk publikum er unik. Hvis det ikke var for Bob Dylan, ville du vært den du er nå?

Roy Einar: Jeg ville vært en annen utgave av meg selv. Han er den personen som har hatt størst innflytelse på meg, helt klart.

Jeg hadde med mine nære venner et Bob Dylan tribute band BOBBAND. Vi spiller fortsatt en og annen konsert, men egne prosjekter tar opp mesteparten av tiden.

Dylan har helt klart gitt meg et rikere liv og jeg har gjennom han lært låtskriving og funnet veien til andre stilarter av musikk og kunst.

Hans tekster er min bibel.

Han er min kunstneriske profet.

Å leve i samme tid som Dylan er min store takknemlighet.

15 år og bli fanget i hans musikk var det beste som kunne hendt meg.

Var litt ung til å skjønne tekstene og tolke dem (jobber jo fortsatt med det) men var besatt av måten å synge/fortelle på og intensiteten i fremførelse.

Jeg var heldig å kunne gå bakover i tid samtidig som jeg kunne følge hans musikalske og kunstneriske reise i samtiden.

En uvurderlig berikelse.

Det har også vært en utfordring å ha Dylan som læremester. Jeg måtte på en måte frigjøre meg fra Dylan stempelet og det å være en Dylan jukeboks.

Jeg hadde jo et ønske om å skrive mine egne sanger.

Jeg forsøker ikke å skrive som han da det ikke ville være meg, men ta hans lærdom med meg inn i mitt eget univers for å skape eget uttrykk.

Magdalena: Det er så viktig for å ha noen helter, som Bob Dylan. Du sier at vinylplater har magi i seg. Og det er jeg enig i. Husker du din første vinylplate?

Roy Einar: Ja, vinyl har den varmen og livet musikk fortjener.

Min første vinylplate må ha vært Street Legal av Bob Dylan, mulig Layla av Derek and the Dominos.

Men de første jeg hørte og spilte var plater fra Little Richard, Chuck Berry og Buddy Holly på mine besteforeldres platespiller. De var min far, onkler og tanter sine vinylplater, men de var nå blitt igjen hos mine besteforeldre til lykke for meg.

Magdalena: Mange polakker drar til kongeriket Norge, og du drar den andre veien. Hvorfor Polen?

Roy Einar: Polen er nær meg som bor i Sandefjord. En time i flyet så er jeg i Gdansk som som regel er utgangspunktet for turnéen.

Det bor ca. 40 mill mennesker i Polen og avstandene er ofte kortere mellom spillejobbene.

Er så heldig å ha en Polsk manager som booker konserter.

Uten manager hadde det vært svært vanskelig å booke konserter og organisere.

Hun gjør en fantastisk jobb.

Det er fint å være på turné i Polen. Polakker er varme og imøtekommende. Åpne og nysgjerrig på musikken vår og ikke minst kunnskapsrike.

Må si jeg også elsker det polske kjøkken.

Magdalena: Hva er favorittretten din?

Roy Einar: Jeg elsker tradisjonell polsk mat, som salater, syltede agurker, polsk pølse, supper, rød borsjtj og sur suppe. Jeg liker pierogi og regionale oster.

Magdalena: Nam nam. Du har skrevet en sang om av den avdøde polske skuespilleren Ryszard Jasniewicz. Hvem er han for deg?

Roy Einar: Ryszard var en inspirator og en god venn.

Vi kommuniserte via en felles forståelse av kunst.

Han levde for teater og det å se han opptre var sterkt. Hvordan han gikk inn i rollen sin og levde ut det han fremførte.

En mann som levde for kunsten.

Hvert møte var ubetalelig og jeg er også veldig takknemlig for å ha møtt ham.

Da han gikk inn i den verden vi ikke kan se, skrev jeg en sang som heter: „Empty Stage", som du kan se på YouTube: 

Et autorisert intervju.

Alle bilder kommer fra Roy Einar Dreng - Artist.